O' hellige jul...

Der var endelig de trofaste julengelene på plass i hylla, som har stått der hvert jul siden år null, i hvertfall siden jeg var år null. Juletreet er pynta, julemiddagen er spist, gavene åpnet,og julenatta er gått over i en ny dag, noe som betyr at jeg har juleferie! Det er maksimalt deilig å være hjemme med familie og gode venner og bare slappe av, gå i kosedressen, spise god mat og kaker, ligge på sofaen å lese en god bok, sove lenge, se på julefilmer, tenne stearinlys, drikke god vin, få og dra på julebesøk og rett og slett bare ta det helt rolig. Jula har så langt vært helt super! Tok ferie sent lillejulaften, og min snille lillesøster hadde holdt av noen julekuler til jeg kom hjem slik at jeg også fikk pyntet juletreet.. Under treet lå det mange nyttige og praktiske ting i år, som vil komme veldig til nytte! Fikk spesielt mye reiseutstyr, så nå mangler jeg bare sekk, sovepose, vaksiner og et mastercard så er alt i boks. Og reiseforsikring, for ikke å glemme det..

Pappa var i år julenisse for nabojentene og minnene kom strømmende på fra jeg var liten og nissen kom på besøk. Pussig nok var pappa alltid en liten og rask tur på jobb akkurat i dét nissen kom! "Pappa, du gikk glipp av nissen i år, igjen!! Han har akkurat vært her, pappa. Jeg fikk mange gaver, men du må jo ikke dra når du vet han kommer BARE på julaften" Husker hele kroppen spente seg når nissen banket på veggen rundt hele huset. Av og til kom det til og med to.. Ah, livet var flott som barn. Ingen bekymringer, borstatt fra bekymringen om man hadde vært snill nok i år, om nissen virkelig kom med gaver dette året også..

Her følger noen julebilder.. RIKTIG GOD JUL!

Liane slenger ut julekyss..

Kom tilfeldigvis over TANAVIN. Dette bildet er dedikert til mitt kommende reisefølge, Camilla, som befinner seg i Tana at the moment!

Jeg skal i allfall finne fram i Asia, med disse to bøkene.. :-)

Ho- ho- ho!

Asia og Afrika, here we come!

Hei verden, adjø Norge! Da var alt i boks, nesten iallfall. Billettene er betalt og det er ingen vei tilbake. Bare en ferdigpakket sekk som mangler nå.. Lørdag sjette mars totusenogti er vi ready to go, da drar vi! Jeg og Camilla, to små nordlendinger! Da står vi spente og klare som to klekkeklare egg på Gardermoen lufthavn og venter til første sprekk i skallet skal finne sted. Den store, vide verden står for våre føtter.. Det hele starter i Singapore, hvor vi deretter setter seil og reiser gjennom en rekke land; Malaysia, Thailand, Laos, (Kambodsja), Vietnam, Kina, før vi ender i Hong Kong, helt nord i Sør-øst Asia! Jeg ser helt enormt fram til Asia; varme, fantastiske strender, dype grotter, majestetiske fjell, idylliske øyer, store byer, sjarmerende landsbygder, spennede kulturer, vennlige folkslag, god og ny mat, og mye mye mer! Gleder meg spesielt til Ha long Bay.. Fra Hong Kong går reisen til Cape Town i Sør- Afrika. Derfra drar vi gjennom Namibia, Zimbabwe, Zambia, Botswana, og tilbake til Sør- Afrika! Safari for alle penga. Et must på denne turen er selvsagt Victoria Falls! Jeg gleder meg som en unge!

Jeg har tenkt så utrolig lenge på å gjøre dette, og det er så deilig å faktisk endelig gjøre det (vel, snart..). Ta sekken på ryggen og dra! Bare dra.. Er så utrolig deilig etter å ha jobbet som en gærning denne sommeren og høsten, og endelig vite at jeg får noe igjen for penga jeg har jobbet meg til- ikke bare et par nye gensere og et par råkule pumps månedlig som man går lei av, men opplevelser for livet!




Go before it's too late.

Update?

Love the life you live, live the life you love. - Bobbis (sorry, av respekt: Bob Marley)

Jeg prøver. Det meste i min hverdag er blitt en rutine, og det å bli sopet inn i et hjørne av livet som består av faste rutiner er noe jeg ikke er vant med og heller ikke noe jeg er særlig begeistret for. Jeg liker, som nevnt før, å ha ting planlagt, men når alt blir rutiner- da blir jeg lei. Jeg jobber fremdeles på bilutleie, og joda, det er greit nok det. Arbeidskollegaene er supertrivelige, vi skal snart på julebord til Riga, og alt er bare velstand! Men jeg kjenner at det skal bli godt å komme seg bort, laaangt bort, etter jul en gang... Det er nesten det samme hvor jeg ender opp, bare jeg ikke blir igjen i Tromsø et halvår til! Men det er mye som må planlegges, men shit hvor jeg gleder meg! Jeg må stå på, pengene må tjenes, spares, og ikke brukes før jeg er i det fjerne østen, vesten eller bare helt sykt langt unna 69 grader nord.

Siden sist har jeg også vært en tur i London med noen av mine beste venner. London var digg, som vanlig, og jeg vet at en dag så flytter jeg dit. Jeg skal, jeg vil, jeg må. London er fantastisk! Jeg klarte faktsik å bruke minimalt med penger, men litt shopping ble det! Shopping og champagne.

Videre har jeg kjøpt meg nye treningsklær, og har akkurat vært og jogget. Treningsplanene er på G igjen, og denne gang skal de ha holdbarhet lengere enn noen uker.
Jeg henter inspirasjon til å komme tilbake i form fra mange plasser: Jeg sitter og rimer positive trenigsrim (Med nye treningsklær, kan man ikke klage på dårlig vær. Ut og jogg, sitt ikke inne og skriv blogg. Bli sunn, gjør deg til et hot funn. Trening er bra for sjel og kropp, sofasitting gjør deg til en en sur sopp), jeg tenker på mine spreke venninner (ja LISE, du er en av dem!) og tenker "bli som hun, herregud, bli som hun. Det er jo enkelt, bli som hun!" Jeg ser på programmer av feite amerikanere som må ha en heiskran for å i det hele tatt komme seg ut av huset, og ser på sandvolleyballkamper med kvinner (hosthark, og med menn!)- for de har flotte kropper! Men så vil jeg jo også trene for å forbedre helsa mi både nå og når jeg blir eldre. Trening gir bedre psyke. Trening gir bedre humør. Trene gir bedre ALT egentlig.

Herregud, jeg må begynne å trene igjen- for alvor. Adjø, nå skal jeg ta noen sit-ups.

F for Fredrik

Jeg lånte ei bok i dag. F for Fredrik. En rørende historie som Fredrik selv forteller via sin blogg han opprettet bare dager etter han ble innlagt på UNN og fikk en diagnose alle frykter å få; kreft. Jeg kjenner til historien om Fredrik fra før, men bestemte meg nå også for å lese den. Blogginnleggene er gitt ut i ei bok, og overskuddet av inntektene går til Fredriks Minnefond som hjelper ungdommer som er i samme situasjon som Fredrik var i. Bare etter å ha lest noen av hans første blogginnlegg ble jeg svært rørt- og overrasket over livsgnisten denne gutten hadde! Hans opplevelser og tanker rundt sykdommen og livet, gjør at du selv ser ting i et litt annet perspektiv- iallefall fikk det meg til å gjøre det. Livet er kostbart, og kan ende så altfor raskt.. Og uansett hvor ille en har det så skal en aldri gi opp håpet!

Bloggen til Fredrik er absolutt til å anbefale. Her er en link:

http://www.fredrikstave.blogspot.com/

.

Søndag. Punktum.

Jeg ligger og ser i taket. Det er søndag, og jeg har vært oppe siden klokka 07.30(!) i dag, fordi en type tidligoppstående, overoptimistisk trønder skulle leie bil klokka 08.15! Der sitter på jeg på kontoret på flyplassen som et hulder i uvær presist klokka 08.15, og gjett… ikke en jævla person å se. Jeg sitter der som en idiot med øyne som enda er halvt klistret igjen, og speider utover flyplassen. Jeg venter i tre kvarter, og tenker faen heller, trønderen kommer faen ikke. Jeg går til parkeringsplassen for å kjøre hjem å legge meg i min nyinnkjøpte 120 centimeters brede seng, og ser fortsatt ut som en type huleboer i oransje Sixt-uniform. Jeg kjører hjemover og hører på en eller annen happy kjærlighetssang på P4 som er til å spy av, da denne flotte jobbtelefonen ringer. Det er trønderen! ”Æ står på flyplassen, æ vart litt sein sjø, koffer e det itj nån her på kontoret? Kjæm det nån?” Jeg må faen med meg snu, og tårene er på vei ut øyekroken siden jeg er så inni helvettes trøtt (det skal nevnes at jeg var på byen dagen i forveien, og la meg ikke før klokka 4. Stoppet dog å drikke tidligere pga av denne flotte trønderen som skulle leie bil 08.15!)

Etter jeg har levert ut bilen til trønderen, som hadde helt usannsynlig mye skjeggvekst, kjører jeg nok en gang hjem med håp i øynene for å legge meg, og denne gang skifter jeg til P3, der de til min store glede spiller Closer med Kings of Leon. Godt plantet under min helt fantastiske dundyne og i rene dynetrekk, sovner jeg. Der ligger jeg og sover som et spedbarn (helt sikkert ikke like vakkert, men omtrent like godt), til jeg hører en jævla irriterende lyd. Jeg tror først det er vekkerklokka som ringer, men så oppdager jeg det.. Det er den jævla jobbtelefonen som ringer igjen, atter en gang. Jeg ser på klokka og ser at jeg har sovet i hele 25 minutter! Hurra liksom. Denne gang er det ei kjerring som har en reservasjon til klokka 12, ja klokka 12, men som står på flyplassen og spør hvorfor det ikke er noen på kontoret! Tornerose må selvfølgelig opp av senga, og rir av gårde på sin hvite hest til flyplassen! Der blir jeg altså sittende fram mot klokka 12.30, pga at hver gang jeg er på tur og dra kommer det en villfarende turist som skal leie bil. Tornerose svikter aldri.

Når jeg omsider kommer meg hjem, er jeg ikke trøtt lenger. Dette er selvfølgelig et resultat av 2 kopper kaffe og en boks battery. Så nå ligger jeg her i senga mi, og kroppen min roper at jeg trenger søvn, men verken hodet eller tankene mine er med på det. Sigg vasker huset i protest, mens Elise er ute og trimmer. Jeg ligger i senga og drar meg, mens jeg hører på Crosses med Josè Gonzalez, og det tenker jeg å fortsette med resten av søndagen også. Søndag er søndag, en hviledag.

Jobbsommer, men litt kos har man tid til.

Jeg har herved takket ja til å jobbe 100% på Sixt bilutleie fram til 1. september i år, noe som vil si at jeg vil ha minimalt med ferie denne sommeren, og hurra som jeg ser fram til det! Heldigvis har jeg to frihelger på rad nå, og det passer meg meget bra siden det er tromsøs o store festival denne helga, nemlig Bukta! Christina kom til meg på torsdag og skal være her til søndag- koselig! Enda er det så godt at vi har slikt et flott og varmt vær her i nord på denne tiden.. Eller ikke. Votter, ullundertøy og lue er tingen på utekonsert i Tromsø, mens i sør er det shorts og helst minimalt med klær som er trikset. Ja, det er godt å være tilbake i nord.. BRRRRR!! Men likevel koser vi oss.. 10 plussgrader og nordavind skal ikke hindre noen forfrosne sjeler å ha det gøy! Suck on that, bitch.

Ellers er det lite nytt å melde fra min side. De to ukene jeg hadde fri før jeg begynte å jobbe brukte jeg på å lade batteriene (eller sett fra en annen vinkel: sove og late meg). Noen turer i skog og mark ble det også tid til, samt noen (få) flotte joggeturer. Dessværre må jeg melde om at SK 09 (sommerkroppen 09) er et nedlagt prosjekt, konkurs rett og slett. Deadline ble for nært, og slik gikk det. Satser på at NK 10 blir bedre. Nyttårskroppen 10. YEAH...!

Nå er det egentlig for sent å være våken for slik en ung kvinne som meg, så jeg skal straks legge meg. Klokka er halv 4, og det kommer en dag i morgen også.. Christina har tatt en forhåpentligvis vidunder-brusetablett fra Sverige, også kalt "bakis," som visstnok skal forhindre morgendagens bakfyll. Jeg tar et glass kald cola og satser på at det gjør susen. God natt!

Barbeint i et veikryss

"Jeg vil bli popstjerne. Eller så vil jeg bli arkeolog. Jeg og Chris skal bli arkeologer, så skal vi finne dinosaurer, store dinosaurer, som ingen andre har funnet før.. Sant, Chris?"
"Når jeg blir stor skal jeg bli sykepleier, eller.. En brannmann, nei brannkvinne!"
"Hva skal du bli når du blir stor? Jeg vil bli som Kate Winslet, sånn skuespiller. Eller så skal jeg redde verden, bli statsminister"

Dette er bare noen av de titusner utsagn og ønsker jeg kom med i løpet av barndommen om hva jeg skulle bli når jeg en gang i framtiden ble stor. En gang i framtiden.. I det ene øyeblikket skulle jeg bli sykepleier eller popstjerne, slik som Britney Spears og Madonna, i det andre øyeblikket var det statsminister som stod for tur (Gro Harlem Brundtland var ei tøff dame, syntes jeg). Vel, her sitter jeg i det som en gang var framtiden, og jeg står ved et veiskille der jeg må begynne å velge hvilken vei jeg skal følge fram mot et liv som vil gjøre meg lykkelig. Det er ikke et enkelt valg. Jeg har nå studert ett år psykologi, og jeg synes det er kjempeinteressant! Det som er veldig synd er at jeg ikke har vært nok motivert til å gjøre mitt aller beste til å komme inn på profesjonsstudiet. Jeg har lest, ja, men ikke godt nok. Og det var heller ikke målet mitt for i år, å komme inn (for de som ikke er klar over det, du må ha straight A's i alle fag for å komme inn), så sånn sett er det fair enough.. Men hva med senere? Hva skal jeg gjøre senere? Jeg har valgt å ta meg et friår for å gjøre noe helt annet, for å få opp motivasjonen før jeg kaster meg i gang med et seriøst studie.. Så jeg blir vel mest sannsynlig å jobbe og reise fra og med høsten 09! Men hva skal jeg gjøre etter det? Jeg liker å ha en plan med livet mitt. Jeg har en medfødt planlegger i meg, og synd er det nå, for jeg har ingen plan.. Og uten en plan, ja da blir jeg frustrert og fortvilet.

Og opp i all denne "fortvilelsen" så tenker jeg hvor utrolig overfladisk det hele egentlig er. Her sitter stakkars jeg, i verdens rikeste og et av de frieste land og sutrer fordi jeg ikke vet hvilken utdannelse jeg skal ta (som jeg attpåtil blir støttet av staten til å ta!). FOR ET PROBLEM- sutrer over at livet mitt ikke er planlagt, mens i mange andre land er livet til kvinner allerede "planlagt" i det de kommer ut av mors mage: gifte seg med sin fetter, få barn i en alder av 13. Ja, det er så synd i meg, du ser den? Men igjen så blir det feil å tenke slik..

Så what to do? Jeg har i hvertfall valgmulighetene åpne og lagt framfor meg, og kan heldigvis få velge selv hva jeg skal gjøre.. Selv om jeg kanskje ikke vet det i dag, og kanskje heller ikke i morgen, så kanskje vet jeg det i februar, kanskje i mars? Kanskje ikke, men hva så. Da blir det plan B- just do something (jeg har altså en plan! Plan B.. utmerket plan..). Eller som jeg har lært av mine gode venn, Camilla: ta det litt som det kommer. Lev livet, nyt det. Alt order seg til slutt.. Og livet er (forhåpentligvis) langt fra mot slutten- det har såvidt begynt!

Så når jeg blir stor vil jeg.. Leve livet!

Tredje juni...

... skal jeg:
1) ha min siste (o lykke!) eksamen
2) deretter drikke en(?) iskald pils på solsiden (det bør være sol og varmt denne dagen!)
3) pynte meg, ha på meg kjole, pumps
4) spise reker og drikke vin med gjengen hos Julie
5) eksamensfest!

Altså, for å oppsummere tredje juni.. Tre timer avkrysningeksamen på idrettsbygget hall 1, gå ut derfra å ta FERIE!!!, ha sosialt samvær utenfor dragvolls vegger, lunsjing på solsiden, pilsing, vining, fininger, drinking, godt humør og mange glade sommerfjes! JEG GLEDER MEG SOM ALEKSANDER RYBAK GLEDER SEG TIL Å SPILLE PÅ FELA SI! Og ganske mye mer.. Måtte forresten dj'en brenne om Rybak kommer over høytalerene tredje juni.

I'm ready, bring it on and let the life finally begin..

SK 09 og nasjonaldag!

Da er vi godt inne i mai, og jeg tar meg tid til å oppdatere min kjære blogg. Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende i min ellers så begivenhetsrike hverdag. Dagene går stort sett med til eksamenslesing og trening. Jeg står opp, drar på skolen, har x antall pauser, drikker x antall kaffekopper, og har har energi opphøyd i andre når kvelden kommer luskende, som er en egentlig velfortjent konsekvens av de åttåførti kaffekoppene jeg hat drukket tidligere for å holde meg oppreist og våken i løpet av dagen. Det som er utrolig flott med å ha litt energi til overs er at jeg endelig har motivasjon til å arbeide med mitt ellers så store fritidsprosjekt (som egentlig startet i januar), nemlig: SK 09, som ja, står for intet annet enn sommerkroppen 09!! Planen var som sagt å starte med dette harde SK09-programmet i januar, og målet var å (forebered deg på dette) løpe et MARATHON (hahaha) til sommeren! Som du sikkert skjønner skjedde det noe helt merkelig og uforklarelig mellom januar og april, som tydeligvis resulterte i en litt slappere mai-figur enn planlagt. Men jeg har nå tatt opp den røde tråden som var planlagt å følge i januar, og tar et skikkelig skippertak med å jogge 1, 5 timer så mange gang i uka som jeg klarer! Jeg har trua.. (Ps. obs. vesentlig info: jeg har droppa marathonplanene)

Siden sist så har det også vært 17. mai! Norges o store najsonaldag! Dagen ble selvsagt feiret, til tross for en biologieksamen dagen etterpå. Dagen startet så flott på en av dragvolls kjære lesesaler (der det forresten var null sjeler da jeg, Julie og Furnes ankom klokka 07.30). Etter 4 timer på lesesalen, dro vi hjem til voll for å pynte oss, før vi tok turen ned til byen for å kose oss med is, pølse, borgertog, flagg og ikke minst: andre mennesker (noe som nesten er nytt for oss etter å se de samme fjesene på lesesalen dag ut og dag inn)!! Været var supert, og byen var full av folk! Etter folketoget satt vi på Marinen og koste oss i sola, før vi alle dro hjem til vårt og åpnet bioboka og fikk et følgende stressanfall. Nok om det.. Her følger noen bilder fra norgesfeiringa..


Deilig å slappe av på marinen


Ekte trønderbart fra barteforeningen


Pølse og tivoli hører med!


Pynta og klar til feiring!

Endelig vår... og eksamensperiode.

Jeg sitter og ser ut av vinduet. Himmelen er knallblå og sola skinner om kapp med den selvlysende huden min. Jeg stakk nesen min ut av døra tidlgere, så jeg vet temperaturen er ca pluss 20. Det er endelig vår! Itunes spiller Josè Gonzàlez med Heartbeats (som jeg forresten skal på konsert med førstkommende fredag, gleder meg!), og kapittel 6 i biologiboka ligger og gliser rett framfor meg. Det som er helt ufattelig kjipt med at det endelig er vår er at mestparten av tiden når sola skinner må tilbringes på en stygg, grå, trang og trist lesesal på Dragvoll! Lesesal og 20 varmegrader inkl. sol samsvarer ikke. Derfor har jeg tatt en ny vri denne flotte søndagen.. Jeg skal nemlig lese ute! Da får jeg gjort to ting samtidig, twice at once, og dermed løst min kognitive dissonans. Om kvaliteten på lesinga blir like bra som på lesesalen er en helt annen sak.. Jeg får iallfall vært ute! Yes, ønsk meg lykke til.

Hurra for påskekyllingen!

Da var påska endelig kommet, og jeg sitter godt plantet hjemme i godstolen til min kjære pappa. Varme i peisen, et kjøleskap fylt til randen med et stort utvalg av himmelens godsaker og en hvilepuls på 52 og ikke 95, gjør at jeg slapper maksimalt av. Påskesola ligger og ulmer, og er forhåpentligvis klar til å vise sitt skinnende ansikt nokså tidlig i morgen. Skiene står klare og gleder seg til å få ett par meget ivrige bein på seg i løpet av morgendagen. Sekken er pakket, og kvikklunsjen ligger klar i ytterste lomme, slik at nødprovianten skal være lett tilgjengelig. Planen i år er ikke å gå runden rundt huset, slik som jeg har gjort et par ganger tidligere (vel og merke i min "JEG HATER SKI"-periode), da jeg faktisk tok på meg skiene kun for å si at jeg også hadde gått på ski i påska. Dette året gjør jeg det med reinspikket glede. Og nå er jeg ikke sarkastisk!

I morgen er det altså ut på tur, aldri sur! Jeg gleder meg. Det må nevnes at håpet er høyt om å treffe den o store påskeharen og denne livlige, gule påskekyllingen på min ferd! I hver butikk jeg har vandret gjennom i ukene før påske har denne gule skapningen møtt blikket mitt, og jeg begynner nesten å undre på om denne, denne lille gule påskekyllingen, er grunnen til at vi feirer påske. På hvor mange servietter finner vi bilde av Jesus på korset? I hvor mange butikker blir vi møtt av en plakat av Jesu ansikt, hvor en snakkeboble sier "GOD PÅSKE!" For all del, jeg elsker påskekyllinger, og personlig foretrekker jeg påskekyllingen framfor noe annet. Om påskekyllingen ikke hadde eksistert, da hadde vel heller ikke Freias påskeegg stått og glist framfor meg i dette øyeblikk? Hurra for påskekyllingen, sier jeg!

Jeg elsker mandager!?

MANDAG, den første dagen i ei uke i følge den internasjonale standarden ISO 8601. Mandag er slik en flott dag! Hver mandag morgen våkner jeg uthvilt etter en lang helg med søvn og avslappning. Vekkerklokka som jeg har så kjær piper mer ivrig enn noen gang på skrivebordet, og lyden høres ut som fuglekvitring en varm, grønn og fin sommerdag. Øynene åpner seg kvikt i løpet av de fire første pipene, og jeg tenker: "Endelig morgen, nå har jeg virkelig lyst å stå opp! Jeg er så utrolig uthvilt etter helgas mindre stressfulle tilværelse, og YES- jeg skal sitte og ha forelesning i 4 timer, for så å lese 2 kapitler biologi!" Jeg står opp med høyre fot, den riktige foten, og nynner "Idyll," med Postgirobygget idét jeg tusler inn på badet for å vaske mitt vakre morgenansikt. Jeg titter meg i speilet og tenker at håret mitt ser bedre ut nå enn noen gang, og "GOSH, for en flott hud jeg har!"

Etter diverse stell på badet går jeg til skapet mitt der alle klærne mine ligger brettet meget pent, og kler på meg min fineste joggebukse, før jeg går på kjøkkenet for å finne ut at jeg ikke er tom for brød og pålegg. Jeg tenker fornøyd med meg selv at det var da enda godt at jeg var så smart å kjøpe brød og pålegg på lørdag, da butikken var åpen, slik at slapp å være tom for frokost denne fantastiske mandagen! Jeg nynner videre på Idyll, mens jeg smører den eksisterende matpakken min. Videre går jeg tilbake til rommet mitt, der jeg tar fram mine nyeste plagg jeg hadde råd til å kjøpe i helga, og kler de på meg med et stort smil om munnen. Idyll er selvsagt enda rett om munnviken min.

Etter å ha hatt en rolig gåtur til bussen, uten stress for å rekke den, sitter jeg like våken og engasjert i forelesningssalen som en glad-kristen person i en kirke. Jeg sitter absolutt ikke å tenker på hvor utrolig deilig det hadde vært å ligget hjemme i senga, og det siste som streifer tankene mine er kaffe. Resten av denne flotte og vakre ukedagen (ja, faktisk min favorittukedag!!) består av glad-lesning, og jeg er svært effektiv og får pløyet meg gjennom en hel del kapitler i biologi, akkurat som jeg hadde planlagt og sett fram til. Ute skinner påskesola, og jeg er så glad for å sitte inne på skolens biblotek for å lese denne flotte boka som jeg må kunne ned i den minste detalj til eksamen. Uthvilt som jeg er holder jeg meg våken gjennom hele skoledagen uten å sovne på pulten..

Når jeg etterhvert må tvinge meg selv til løfte hodet fra boka og dra hjem fra skolen, er jeg kjempefornøyd med å finne ut at den eneste ledige plassen på bussen er ved siden av en eldre mann som ut i fra hans kroppsduft har vært på idrettssenteret og sprunget intrevaller i nærmere 2 timer. Mens jeg sitter der og innhalerer denne friske og freidge duften, tenker jeg at denne mandagen har vært flott, like flott og fin, kanskje til og med flottere enn alle mine tidligere mandager så langt i livet. Ja, jeg rett og slett elsker, ja du hørte riktig, elsker mandager! Mandager er fantastiske!

...Eh, eller?

Lenge leve webcam (og fjortistilværelsen)!

Av og til kjeder man seg, og når noe blir for kjedsomt, ja da.. Da er det på tide å finne på noe som kveler kjedsomheten! Da skal det sies at jeg og min kjære roommate virkelig kan det med å ta livet av kjedsomheten.. Syke vidoer under er et bevis for dette:



Overtrøtt deluxe? Ja, vi er WEIRDO'S!



Dancing Queen's!


NB! Det er viktig å få med at disse video-opptakene ble filmet under ikke-normale omstendigheter, og at vi til vanlig er to helt normale mennesker. Vel, nesten helt normale..

Av vin blir du absolutt ikke fin

I dag er det fredag, ja tenk det. Jeg hadde store planer om å ha en effektiv fredag, der jeg skulle lese opptil flere kapitler i mine flotte psykologibøker som jeg har så kjær. Ikke bare skulle jeg lese og skrive ett tonn med notater, jeg skulle også vaske og rydde rommet mitt som de siste fem dagene har vært uten gulv. Ja, du hørte riktig. Rommet mitt er uten gulv, eller, ikke bokstavelig talt uten gulv.. Du har bare vanskelig for å oppdage at der er et gulv under alle mine klær, smykker, sko, dynetrekk, puter, bager som dekker det. Men, det er ikke det som er poenget i denne historien. Poenget mitt er at planen min for i dag var å være svært effektiv, men den gang ei..

Da jeg våknet i morges (med sandpapir i munn, kuppelhau og magasjau, det vil nok var ei stund) i fotenden av senga til Camilla med en dundrende hodepine, skjønte jeg fort at løpet var kjørt. Jeg la to og to sammen, og fant ut at torsdagskveld ute på byen med en halv flaske hvitvin, en halv flaske rødvin og noen øl (only god knows how many..) innabords, og planen om en effektiv fredag ikke samsvarer med hverandre i det hele tatt. Jeg gikk derfor og hentet meg et glass med vann, og la meg under dyna igjen.. Men æreskjær som jeg er kunne jeg ikke skuffe de store planene mine, og dro opp til das universitet (dog litt senere enn planlagt), satt der i to timer (leste kanskje én side i personlighetsboka), til jeg fant ut at det var best å dra hjem, ettersom hodet mitt var i ferd med å eksplodere! Etter det har jeg gjort svært lite, noe som har vært svært godt. Det er godt å ikke gjøre noe, selv om mye skulle vært gjort. Amen.

Kvalitetstid for meg selv? Ja takk.

Her sitter jeg, alene og lykkelig. Dagen har vært ymse, og bestått av både opp- og diverse nedturer. Men til tross for litt "motgang" i hverdagen sitter jeg her alene og direkte koser meg med en stor og varm kopp te, og Double Blank med Midnight Choir over høytalerne. Double Blank er en nydelig sang, som virkelig får meg til å finne roen og slappe helt av.. Jeg synes det er deilig å være alene av og til; bare slappe av, høre på musikk, ta en lang dusj, fotbad, ansiktsmaske, lakke negler og egentlig bare bruke tid på seg selv. Tenk over det- sammenlignet med hvor mye kvalitetstid du bruker sammen med vennene dine, hvor ofte har du kvalitetstid med deg selv (kvalitetstid her menes ikke å sitte i sofaen å se Paradise Hotel eller lignende...)? For min del er det i allefall sjeldent. Jeg føler at det skjer noe hver dag, og med den sosiale gleden jeg får ut av det, deltar jeg som oftest..

Vi snakket faktisk kort om dette over middag i dag på skolen, om hvor viktig det er å bruke tid på seg selv, og hvor godt det faktisk gjør seg.. Ikke bare er det godt for deg selv, men jeg tror også det er godt for andre rundt deg. Er du sosial nærmest hver kveld, blir du til slutt sliten og lei, ikke nødvendigvis av personene rundt deg, men av å være med på alt konstant. Det er godt for kroppen å slappe av, og det at du kanskje lakker neglene og tar en ansiktsmaske pluss agurk på øyelokkene, mens du hører på avslappende musikk, faktisk gjør hele dagen og resten av uka mye bedre. Ikke bare øker selvfølelsen, men du får ladet batteriene til resten av ukas mange gjøremål.. Dette er i allefall av min personlige erfaring.

Nå er koppen med te tom og hele kroppen min er god og varm. Jeg vurderer å ta en ansiktsmaske, men jeg kjenner at jeg er for sliten til det, så senga mi (med Ellisivs spreke dynetrekk som jeg lånte forleden) frister mer. God natt!

Den gode følelse

Har du noen gang hatt den gode følelsen, der du tenker at livet er så herlig at du aldri vil gi slipp på det? Der du er i en situasjon og har det så utrolig bra at du selv observerer øyeblikket fra en tredjepersonsvinkel? Du ser det hele utenfra, observerer deg selv og alle andre, og alt gir på en måte en ny mening..
Situasjonen trenger ikke være unik, ny eller forskjellig fra alle andre situasjoner- du har bare en god følelse over det hele.. Som for eksempel når du kjører bil helt alene en sen høstkveld; det er lite trafikk, det pissregner, du skrur volumet på favorittsangen din et par hakk høyere og kjører noen km for fort. Lysene fra lyktestolpene suser forbi, du møter en bil av og til, og i det fjerne skimter du lyset på himmelen fra det nærmeste tettstedet? Eller når du kanskje sitter sammen med venner en helt vanlig tirsdag; dere prater, ler, spiser god mat og koser dere, og du innser at nå, akkurat nå, har du det så utrolig bra at du ønsker du kunne hatt det slik for alltid? Eller kanskje ligger du i armkroken til en du er veldig glad i, og aldri ønsker å forlate den.. Kanskje sitter du helt alene eller med en god venn hjemme i stua og drikker kakao og hører på musikk med kosebuksa på. Kanskje er du på tidenes konsert med favorittbandet, eller så står du kanskje på toppen av et høyt fjell, og blandingen av selve utsikten, stoltheten og utmattheten tar nærmest pusten fra deg, og du føler at dette, dette er livet!

Uansett opplevelse og øyeblikk, poenget mitt er at når denne følelsen helt uventet dukker opp, så ta vare på den! Min erfaring er at minnet av denne følelsen ikke forsvinner så lett, og akkurat derfor er det godt å hente den fram, enten du kjeder deg, har det mindre bra, føler deg trist eller alene, eller rett og slett bare vil tenke på noe godt. Den vil som regel få deg på andre tanker, og som oftest på gode tanker! Det er godt å tenke på en god følelse, det får i allfall meg til å savne de gode øyeblikkene og tenke at jeg tross alt lever et bra liv!

Happy-weekend

Da var det ny uke, men før ei ny uke har det heldigvis alltid vært helg. Denne helga har vært helt super! Den startet godt med pannekaker og sjokoladefondant hos Camilla, og deretter ble den bare bedre og bedre.. Mine to gode venninner, Ane og Christina, tok turen til bartebyen (Guro kunne ikke komme pga hun var blitt syk), og jeg kjente at det var utrolig godt å treffe dem igjen! Helga har derfor vært en fullkommen happy-weekend for meg, og har bestått av bl.a.; byvandring, cafébesøk, bursdagsvors, x antall latterkramper, kino, Samfundet, mer café, litt shopping, noen skrikende morsomme bussturer, knising og jenteprat, bading i Nidelva (vel, nesten), noen turistbesøk, dansing og hopping, sang og glede...



Shopping (Chris elsket disse, hehe..) og et pust i bakken..


Jeg og Ane leker turister!


Ane og Caroline klar for film..


Så var plutselig happy-weekend over, og alle dro hjem til sitt. Ane reiser til Sør- Amerika om ei uke og blir borte altfor lenge, så det var ekstra trist da hun satte seg på lavprisekspressen til Oslo i går kveld. Christina reiste hjem til Tromsø i dag. Sukk.. Så da var det back to reality for min del. Biologiboka roper!

B-menneske søker livsgnist på dagtid

Det er natt og jeg er... Ikke trøtt! For deg som kjenner meg godt, kommer kanskje ikke dette som en overraskelse. Jeg er et B-menneske i høy klasse, og kjører stilen fullt ut. Klokka har da akkurat passert 01.00 og super-energiske Isabelle har mer futt, kraft og liv enn hun noen gang har hatt! Det er nå jeg er klar for å fungere, til å yte noe! Hadde du gitt meg en bøtte, vaskestav og klut, hadde jeg ikke nølt ett sekund.. Rommet mitt ser ut som et bombet horehus, det er skittent, det trengs å vaskes- og det spesielt fordi jeg nå får besøk to helger på rad. Hadde du derimot gitt meg en bøtte, vaskestav og en klut klokka 13 i dag, hadde jeg med stor sannsynlighet resonnert meg fram til helt andre ting (Guro som kommer på besøk gir seg egentlig faen i om det er litt støv her og der- hun er jo like glad i meg om jeg har det litt støvete.. Jeg vasket jo for ikke så lenge siden.. Jeg kan heller gjøre det i morgen eller senere.. Jeg orker ikke fylle vann i bøtta, etc).

Men selv om jeg sitter våken klokka halv 2 på natta, så må du ikke misforstå meg, jeg er nemlig veldig, veldig glad i å sove.. Mitt nye favoritt-sove-sted er lesesalen på Dragvoll, der jeg ofte er å finne liggende- og dessværre i noen tilfeller siklende- over en tykk bok (ikke se bort fra at det er utviklings-boka) i ca 10 minutter, for så å ha en lesepause på 20, før jeg tar meg atter en blund på 15 minutter osv. Deretter står én eller fem kopper kaffe for tur, slik at jeg i det hele tatt skal komme meg gjennom resten av dagen, uten å måtte gå i dvale frem til våren. Jeg liker å tro at det å trene på morgenen gir meg mer energi utover dagen, men hele greia er egentlig bare bullshit. For det første må jeg stå opp ekstra tidlig for å krabbe meg i halvsøvne opp til idrettsbygget, og hvor jeg deretter jogger som faen på tredemølla til jeg blir så sliten at alt jeg klarer å tenke på er krøpling-senga hjemme på kvadraten. Styrketreninga går greit, lengter dog fortsatt etter krøpling-senga, men formen er stigende. Rett etter treningsøkta er jeg i fin form, energien er på topp, bortsett fra at jeg er i ferd med å kapitulere av sult.. Etter å ha kastet i meg noen skiver, setter jeg meg på lesesalen, evt. går i forelesning, og da.. Da er det gjort, folkens. Pang, sier det! PANG, og super-energiske Isabelle har tapt spillet og er slått ut nok en gang. Trening hjelper faen ikke.

Nå skal jeg gjøre et ærlig forsøk på å legge meg. Ser for meg at det kommer til å bli umenneskelig kjedelig.. Bare hele prosessen for å legge seg er jo et ork uten like. Men jeg må, ærlig som jeg er, innrømme at til tross for at jeg lever B-menneske statusen til det fulleste, begynner venstre øyelokk å sige sakte men sikkert ned. Høyre øyelokk fulger tett på. Nei, god natt alle barn, sov godt.

Middag med Camilla og Mr. Bean

Mandag, tirsdag, onsdag.. Dagene går ikke, de løper nærmest om kapp.

Har hatt en fin start på denne uka. Den har bestått av lesing, forelesninger, trening, gåturer og litt kveldskos med gresk salat, og i dag: sjokolademousse med vanlijesaus. Camilla kom til meg etter skolen, så vi fikset pasta carbonara til middag (inkludert salat med perletomater!! Nam, min nye favoritt!). Etter middag og deilig dessert var det tid for tv-titting, og til vår store glede var Mr. Bean på tv-skjermen..



Hehehehehehe....


Mr. Bean i action, lol


Julie leser kjemi og Camilla tøyser


Har hatt en svært trivelig kveld!

Så var det torsdag, så fredag... Så endelig HELG!! Håper innspurten i kappløpet går sin faste gang: enda raskere enn starten..

Film, kaffe og godis

Det er søndag, og en normal søndag består for mange av hodepine og horisontal stilling frem til klokka fem om ettermiddagen. Jeg derimot, har kanskje hatt den mest rolige helga på lenge, noe som har vært svært behagelig og avslappende. Til tross for en rolig helg har jeg vært overraskende trett hver dag, så når klokka har passert 16, har det vært tid for en ellers så liten høneblund. Når jeg da har våknet, etter en og en halv time, har resten av kvelden bestått av kaffe og én eller flere godbiter fra Ellisiv's godtepose (muligens noen sjokolademuffins i tillegg).

I kveld har jeg, Ellisiv og Julie sett en film som heter Once. En romantisk film med veldig mye bra musikk (den har faktisk vunnet Oscar for beste filmmusikk). Uansett, jeg ble veldig preget av filmen; musikken og stemninga i filmen var helt spesiell, noe som gjorde at jeg satt igjen med en haug tanker i hodet etter filmen. Bare for å ha det sagt så blir jeg veldig lett preget av de aller fleste filmer.. Var en tur på kino på fredag og så "Den fantastiske historien om Benjamin Button." Filmen var overraskende bra, og denne gang, som alle andre kinoferder jeg begir meg ut på, satt jeg igjen med tårevåte øyne og dirrende lepper. Poenget mitt var at denne søte filmen "Once," pluss Benjamin Button-filmen, fikk meg nesten et stykke på vei mot å bli emosjonelt ustabil. Point taken everyone? Ser dere meg sitte alene og stirre ut i lufta med en tåre i øyekroken, fortvil ikke- jeg har bare hatt en meget rolig helg og sett noen overveldende filmer.


Søt film med svært gode soundtracks


Nå er denne søndagen snart over, og en ny og begivenhetsrik uke venter. Ut i fra mine planer ser det ut til at jeg neste søndag er tvunget til å innta horisontal stilling og et par ibux smertestillende. Jeg vil ikke akkurat påstå at jeg gleder meg. Men hey, man kan jo være heldig.

"Tilbake til virkelighetens verden"

Etter å ha vært hjemme i nord hele juleferien, pluss litt til, er det godt å være tilbake i barteby med frisk pust og ny energi. Faktisk er det mer enn godt å være tilbake! Ikke misforstå, juleferien har bestått av svært mange trivelige opplevelser både med familie og gode venner, men etter noen uker hjemme kjente jeg at jeg savnet Trondheim og livet her! Det er faktisk overraskende greit å sitte i en forelesningssal klokka 10 om morgenen å tenke "faen jeg er trøtt." Faktisk har jeg kun tenkt det én gang så langt, og det takket være at vi har noen utrolige interessante forelesninger nå, sammenlignet med forrige semester. Sosialpyskologi er jo koselesning på sengekanten om en sammenligner Teigen og psykologihistorie (jeg gjorde noen forsøk å lese det på senga; anbefales som sovemedisin)

Ja, det er flott å være "tilbake i virkelighetens verden"*, noe jeg merket spesielt i dag. Har hatt en veldig trivelig dag; først på skolen (inkludert den rutinemessige lunsjen kl 12), så en trivelig liten shoppingtur i byen, deretter en koselig middag på Egon med Cammi, Julie og Furnes, før vi til slutt dro på et hyggelig vors i nabogården med masse kjentfolk. Merk dere "til slutt," for deretter dro vi nemlig hjem til hvert vårt rede for å foreberede skjønnhetssøvnen.

Egentlig har jeg veldig mye på hjertet i dag (I følge psykologien skulle jeg her sagt hjernen- alt foregår i hjernen!), men ettersom jeg er svært trøtt får disse flotte, fine, innholdsrike, pluss disse fire grønne ord holde for denne gang. Tschuss!



* Heheheahaha. internt sitat.