Hoi An og Hanoi!

Etter en meget behagelig busstur, foerst fra Moi Ne til Nha Trang, der vi byttet til nattbuss med senger(!), kom vi frem til den lille byen Hoi An som ligger ca midt i landet. Hoi An er en helt fantastisk by og menneskene der er utrolig trivelige og imoetekommende. Bare etter aa ha vandret rundt i byen i noen timer hadde vi allerede faatt oss noen nye lokale venner, noen eldre soete damer, som vi stoppet aa snakket med hver gang vi tuslet forbi dem og butikkene deres. Byen er franskinspirert etter kolonitiden, og minner meg egentlig mye om Luang Prabang i Laos. Husene er smaa og koselige med varme farger og vinduer laget av moerk tre. Hoi An er kjent for sine mange skreddere, og ca annenhver butikk i en gate bestaar av skreddere som er villig til aa sy akkurat det du oensker deg, alt fra kjoler, dresser og skjoert til sko, nattkaaper og vesker! Kvaliteten varierer selvfolegelig, og man boer kanskje ikke gaa til den foerste og beste skredderen for aa sy alle kjoelene man oensker, men dette er noe av det naermeste man kommer himmelriket for shoppinggale jenter! Saa det vi gjorde de de to hele dagene vi var i Hoi An var stort sett og loepe fra skredder til skredder og finne kjoler, ta maal, proeve kjoler og tilpasse dem, betale kjoler, for saa igjen aa oppdage en ny kjole man har lyst paa for saa og ta nye maal osv.. Vi gikk tilsammen til fire forskjellige skreddere, men den vi var mest fornoeyd med het Yaly og kjolene vaare ble kjempe flotte! Endte opp med fem flotte kjoler, fire til meg selv (eheehehh) og en til min kjaere lillesoester, Liane (tipper du blir glad naa, sweetie!). Var kjempe fornoeyd med resultatet paa alle og det var kanskje like greit at vi dro etter to netter der, for jeg er sikker paa at antallet kjoler hadde oekt bemerkelig bare etter en ekstra dag.

Tiden i Hoi An ble ikke bare fylt med loeping mellom skredderene. Nina, vaar kjaere svenske reispartner, fylte hele 24 aar, saa det ble feiret med en flott og soet liten kake fra et bakeri vi maatte lete en god stund etter. Var litt ekkelt aa kjoepe kaka der, ettersom vi saa flere rotter loepe rundt i lokalet, men kakene ble bakt i lukket rom, og kakesultne som vi var, var det naermest ualtulet aa dra derfra uten noen form for bakevarer. Kaka smakte helt utmerket! Senere koste vi oss med noen glass roedvin til maten, men ettersom alle butikkene og restaurantene stengte veldig tidlig, ble det tidlig kveld paa oss alle. Alle butikkene stenger klokka 21, noe som er veldig uvanlig ift andre byer i Vietnam og de andre landene vi har besoekt. Dette er fordi skredderne jobber naermest doegnet rundt, og maa lukke butikken paa kvelden for aa enten slappe av eller sy klaerne klare til neste dag. Mange av de vi har snakket med jobber naeremest doegnet rundt, noe som visstnok er veldig vanlig her. De jobber hardt, og toeyer mange grenser for aa tjene penger. De takker ja til til aa gjeore ting de ikke har peiling paa, kun fordi de faar penger for det, noe som forssavidt er godt forstaaelig. Dette har vi opplevd flere ganger saa langt. Man kan spoerre paa en restaurant om de har den og den retten, selv om den ikke staar paa menyen, og vips, saa faar man noe som kanskje ligner paa matretten!
Vi tok oss ogsaa tid til litt luksus i Hoi An. For det foerste kjoepte/ sydde vi jo oss helt sinnsykt mange kjoler for billig penge, for det andre bodde vi paa et meget fint hotell med frokost inkludert (ikke ofte vi nyter slik luksus!), og for det tredje fant vi ut at vi skulle unne oss en hel times massasje, en halvtimes ansiktsrens og i tillegg manikyr og pedikyr. Massasjen, ansiktsrensen og manikyr/pedikyren kostet ca 150 norske kroner (500 000 dong) . Latterlig billig og utrolig deilig!

Naa befinner vi oss i hovedstaden Hanoi, som har ca 3 mill innbyggere. Vi brukte nok en gang nattbussen som fremkosmtmiddel, ettersom vi var svaert fornoeyd med det fra forrige gang. Vi har resit med et reiseselskap som heter Sinh Cafe (Sinh Tourist) her i Vietnam, som er veldig profesjonnelt og du faar mye for pengene. Nattbussene er utstyrt med seter som du gjoer om til senger, de har toalett (ikke alle busser man faar nyte det, da er det ut langs veikanten for aa gjoere sitt private aerend), og man faar vann og pledd foer avreise. Helt utrolig hvor mye raskere reisen gaar naar man reiser behagelig. Bussturen tok tilsammen 15 timer, noe som ville vaert helt uutholdelig i Norge. Her er det bare en svipptur, saa er man fremme! Vi ankom Hanoi tidlig i dag, og det etter aa ha funnet et hotell, maatte vi ut paa shopping for aa lete etter nye singletter og dieverse klaer. De kan absolutt ikke vaske klaer her, verken i Kambodsja eller Vietnam, saa etter hver gang vi har levert klaerne inn til laundry service, har vi faatt klaerne flekkete, misfargede og brune tilbake! Helt ubrukelig spoer du meg. Nesten alle av oss var tomme for klaer, siden vi maatte kaste mesteparten, og det ensete sekken var fylt med var flotte kjoler i alle slags farger og stoffer, noe som kanskje ikke passer backpackertilvaerelsen saa veldig godt.

Hanoi er en stor by, men ikke en type storby. Det vi har sett av byen saa langt, liker jeg. Jeg har forresten nesten blitt vegetarianer de siste tre ukene, og spiser stort sett bare nudler med groennskaer. Har faatt helt dilla paa det, og har lyst paa det baade til frokost, lunsj og middag! Siden vi nesten alle spiser veggismat, dro vi til en vegtarisk restaurant i kveld, der de lager tofu som smaker og ser ut som kjoett. Saa bestiller du fisk, biff, kylling eller svin, faar du tofu (som er en type ostliknende masse med naering- for vegetarianere). Var veldig saert aa sitte aa spise kylling som ikke var kylling. Kylling som var produsert av soyamelk og tilsatt kyllingsmak og konsistens.. Var merkelig, men ogsaa godt. Det er forresten veldig morsomt aa smake ny mat, og man finner alltids noe nytt fra plass til plass. Jeg er ogsaa blitt en mester paa aa spise med pinner, noe jeg har anskaffet meg og skal drasse med meg gjennom Afrika for aa ta med meg hjem! Saa folkens, jeg inviterer til vietnameisk mat med pinner i sommer. Velkommen!


Ps! Dette skulle egentlig bli et veldig kort innlegg, men vet ikke helt hva som skjedde. Langt ble det i hvertfall. Haaper alt er bra hjemme! Hils alle!

Vietnam: Saigon og Mui Ne

Siden siste blogginnlegg har vi alle beveget oss inn i Vietnam, via ca verdens minste grenseovergang ved den lille byen Ha Tien. Grensa ut av Kambodsja bestod av en bom og noen smaa hytter, og vi maatte nesten le fordi den var saa simpel. Bussturen fra grensa og videre til Ho Chi Minh City (ogsaa kalt Saigon) var en opplevelse i seg selv.. Vi ble lovet en stor buss med aircondition og diverse fasiliteter, men den gang ei. Vi ble plassert i en knoettliten minibuss med svaert liten benplass. Vi skulle til aa sette oss fremst i bussen, men det fikk vi absolutt ikke lov til i foelge den sinte bussjofoeren, enda det var ledig. Saa alle vi fire ble klemt helt bakerst i bussen som skulle ta 13 timer tilsammen. Vi har hoert av andre reisende at det er vanlig at turistene blir plassert bakerst i bussen her, av en eller annen merkelig grunn.. Tror denne bussturen slaar alle andre bussturer saa langt. Vi fikk selvfoelgelig stopp et par ganger, men det er vi vant med, saa det gikk fint, men inntrykkene vi sitter igjen med etter bare noen dager i Vietnam er enormt mange og er veldig forskjellige. Her er en kjapp oppsummering:

• Veiene her (ihvertfall fra den Kambodsjiske grensa til Ho Chi Minh) er ikke noe bedre enn i Kambodsja, og du sitter serioest og hopper i bussen hele tiden. De tuter dobbelt saa mye her som i Kambodsja: ca hvert 5. sekund, og de tar fortsatt helt syke forbikjoeringer (glad jeg klarer og sove paa busser)


• Menneskene her er veldig stresset og annerledes enn i de landene vi har vaert i saa langt. Vi stoppet ute i ingenmannsland for aa ta en tissepause og kjoepe noe aa drikke, og da stroemmet ca 20 ungdommer rundt oss som stod og lo av oss og skulle ta paa ansiktet og armene vaare. Virket som de aldri hadde sett hvite mennesker foer, og at vi var noen merkelige utenomjordiske skapninger. Paa bussen satt det en kvinne og stirret paa oss i flere minutter uten at hun saa bort, enda vi stirret tilbake. De snakker ogsa VELDIG daarlig engelsk her, saa kroppsspraak er den beste kommunikasjonen! Men vi har ogsaa truffet veldig mange soete og snille mennesker, som smiler og er glad, saa man kan jo ikke ta alle under en kam. Men generelt er de mer bitre og stresset.


• Vi skulle ta ei ferge over en av hundre elver vi krysset, og da kom det plutselig flere damer ombord paa minibussen vaar som skulle snike seg forbi politivaktene, som stod og voktet ved fergekaia, og inn paa ferga for aa selge ting. Vi skjoente ingenting, fordi de skjulte seg ved aa trekke for gardinene og sitte paa gulvet og hysje paa hverandre og oss. Spesielt. Vel over elva maatte bussen ta paa noen mennesker i moerket (de kunne ikke gaa paa ved veilysene av en eller annen merkelig grunn), og mer engestelig ble vi naar ei dame pekte paa ordet "police station" i guideboka mi (jeg skulle bare spoerre om hvordan man uttalte takk paa vietnamesisk). Busssjofoeren var i tillegg skikkelig sint hele turen, og naar det ble ledig i stene foran oss, fikk vi ikke lov aa sitte der, saa vi MAATTE sitte helt bakerst.
  
• Vel fremme i Ho Chi Minh City ble vi helt overveldet over all trafikken der. Byen var pen og ren, i motsetning til byer i Kambodsja, men etter aa ha krysset veiene her noen ganger er jeg ganske sikker paa at livet mitt ble forkortet med noen aar. Det var saa mange mopeder, scootere, biler og busser overalt, og absolutt alle staar paa floyta for hver minste ting. Saa man risikerer enten aa bli doev eller paakjoert her. I Ho Chi Minh var slappet vi mye av og gikk rundt og sjekket ut livet i byen. Vi var innom noen museer, blant annet War Remnants Museum, som bestod av utrolige sterke bilder og historier fra Vietnamkrigen. Fikk frysninger over hele kroppen og taarer i oyekroken opptil flere ganger.


• Etter to netter i Ho Chi Minh tok vi bussen til det lille kyststedet Mui Ne, som er kjent for sine hvite og roede sanddyner, som er som to smaa oerkener. Det feorste vi gjorde da vi kom hit var aa leie oss en jeep med sjofeor, som kjoerte oss til en foss, til en fiskelandsby og til sanddynene. Fossen var mindre imponerende, siden vi allerede har sett verdens fineste i Laos, men landsskapet vi maatte gaa gjennom for aa komme til fossen var virkelig flott! For aa komme til fossen, maatte vi gaa opp gjennom elva, som forresten var veldig grunn og veldig roed (sanda var helt roed). Landskapet rundt bestod av reod og hvit sand som var stivnet og formet som store fjellklipper, palmer og traer og greonn og frodig mark. Veldig kontrastfylt landskap! Etter dette dro vi til fiskelandsbyen, der havet var fylt med sma trebaater i alle regnbuens farger, i tillegg til smaa og runde straabaater som de fisker krabber med. Hoydepunktet paa turen var naar vi kom til de hvite sandynene som er en liten oerken rett ved havet. Der fikk vi leie akebrett som vi akte paa ned sanddynene. Hjemme aker man paa snoe, her aker vi paa sanddyner. Kjempe morsomt! Fikk en foelelse av aa vaere i et Afrikansk land, type Marokko, og ikke Vietnam.
  

Mye trafikk i Ho Chi Minh City..

Vandring opp ei elv, Nina i forgrunnen!

Merkelig landskap av sand. Kristin, Camilla og muah!

Ved fiskelandsbyen (Mui Ne Village)

Slike smaa runde baater er det overalt paa havet her. De sitter og ror i der med sine straahatter paa hodet. Ser veldig fredfullt, men ogsaa slitsomt ut.

De hvite Sanddynene, Mui Ne.

Jeg aker paa sanddynene i Mui Ne


Etter aa ha vaert noen dager i Mui Ne, suser vi i dag videre med buss (som tar 15 timer) til Hoi An, kystbyen litt lenger nord, som bl.a er paa UNESCOs verdensarvliste. Det er veldig mange delte inntrykk av Vietnam, og mange som vi har truffet sier at enten saa liker man Vietnam, eller saa ender man opp med aa bli veldig skuffet. Jeg liker Vietnam saa langt, og jeg har paa foelelsen at jeg blir aa like det mer og mer. Jeg tror man maa vaere litt taalmodig her, for det er mer troekk og futt her enn i f.eks. Laos, der det virket som om verden stod i ro. Jeg synes det er spennende at land som ligger saa naere hverandre kan vaere saa forskjellige, baade i natur og kultur. Vi har det helt supert her, og jeg gleder meg til aa se resten av Vietnam.

Sihanoukville, Kambodsja

Flotte reisepartnere

To backpackere har naa blitt til fire den siste uka, og slik fortsetter det to uker fremover. Nina, egentlig fra Sverige men bor i Tromsoe, og Kristin fra Tromsoe har sloett foelge med oss her i Kambodsja, og skal ogsaa reise med oss videre inn i Vietnam. Siden siste blogginnlegg har vi alle beveget oss fra nord i landet til kysten i soer, naermere Sihanoukville. Foer jeg skal si litt om Kambodsja og byen her, maa jeg foerst fortelle om bussturen ned hit, som skulle ta 12 timer tilsammen. Vi hadde, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, bestilt VIP nattbuss fra Siem Reap til Sihanoukville, og da ble vi lovet skikkelig VIP altsaa. Vi kom til busstasjonen ganske tidlig, og fikk satt oss paa setene som tydeligvis var booket paa forhaand. Bussen var helt okei med aircondition og et sete man kunne lene bakover, om du ser bort fra at de foerste to timene bestod av Kambodsjisk karaoke-tv/musikk. Allerede foer vi startet var det noe problemer med dobbelbooking, saa 4 personer maatte enten forlate bussen eller sitte i midtgangen, fordi noen andre skulle ha deres plasser. Aaa sitte i midtgangen i 12 timer midt paa natta er ikke akkurat dream situation, saa etter mye om og men forlot de bussen. Vi startet og kjoere bussen, og jeg, vant med motorer som jeg har blitt etter aa ha jobbet et halvt aar med biler, skjoente raskt at noe var galt med motoren til bussen, for bussen hoppet liksom litt freomover mens den kjoerte. Bare litt, saa jeg tenkte ikke saa mye paa det, og puttet musikk i oerene foer jeg litt senere sovnet. Plutselig vaakner jeg med at bussen stopper opp og aircondidtion skrur seg av. Bussen piper og vi staar midt ute i intet i moerke natta. Busssjoforen faar fikset motoren (tror vi) med litt hjelp av noen medpassasjerer, og vi kjoerer videre. Bussen hopper, dunker og lager lyder, og nok en gang stopper den opp. Aircondition skrur seg av og vi holder paa aa svette bort! Slik holder vi paa i sikkert over to timer: vi kjoerer, stopper opp, tar pause, kjoerer 800 m i 30 km/t, stoper opp, bussen piper, de fikser det, vi humper videre, bussen stopper igjen, vi svetter bort inne i bussen osv osv. Til slutt kommer den "sjokkerende" informasjonen om at bussen er oedalgt. Surprise liksom. Det kom heldigvis en ny buss og plukket oss opp som faktisk var skikkelig VIP, og som duret i en sinnsyk fart til Sihanoukville. Jeg og Camilla sov hele turen hit, mens vaare to medreisende, Nina og Kristin, ble holdt vaaken av at sjofoeren tutet ca hvert trettiende sekund (de tuter hver gang de moeter en bil, hver gang de havner bak en bil, rundt hver en svingm, hver gang de kjoerer fobi en noen. De tuter her ved ALLE anledninger). Vi har alle kommet frem til hvorfor denne bussturen gikk som den gikk (og forsaavidt alt annet negativt som skjer): Nina var saa uheldig aa spytte i et tempel i Siem Reap. Og ikke et hvilket som helst tempel, men verdens stoerste liksom. KARMA, folkens, KARMA.


Mye soeppel i gatene her...

Det foerste som moeter oss i Sihanoukville er soeppel, masse soeppel. I tillegg regnet det, saa sopelet floet liksom i gatene. Vi fant oss et gjestehus med aircondition denne gang ganske naert en strand som visstnok skulle vare veldig populaer (Seredipity Beach). Etter aa ha sjekket inn og spist en ganske toerr frokost, skulle vi utforske omraadet. Noen sier at Sihanoukville, og generelt den korte kyststrekningen i Kambodsja, er i ferd med aa bli det nye Thailand, men her kan jeg si at de enda har mye igjen aa hente. Denne stranden var full av soeppel og overfylt av lokale som feiret nyttaar, saa vi fant ut at vi skulle forflytte oss til en annen strand kalt Victory Beach neste natt. Der fant vi et gjestehus der vi alle fire deler ett rom og betaler 14 US dollar tilsammen. 3,5 dollar hver, altsaa ingenting! Her bruker de forresten to mynteenheter om hverandre: Amerikanske Dollar og Kambodsjisk Riel. Man blir ganske fort vant til det, og det fungerer fint.


Victory Beach i Sihanoukville.


Nina (Cam i bakgrunnen) rett ovenfor vaart foerste gjestehus her. Gatene er ikke alltid like fine..

Siden vi kom hit har vi slappet mye av og ligget paa standen. Victory beach er veldig fin, med lite soeppel og lite folk. Vi var og gikk paa et veldig stort marked her der de solgte klaer, sko, smykker og mat omhverandre. Matmarkedet var helt enormt stort, og der jobbet baade barn og eldre.. Alle luktene av kokt og stekt fisk (de hadde levende ogsaa), frosker, snegler, larver, stekte kyllingnegler og all slags frukt og groennsaker inkl. alle fluene som svirret opp i dette, gjorde meg nesten litt svimmel, saa vi brukte ikke saa altfor lang tid der inne. Fikk mange inntrykk bare av aa gaa rundt der og syntes det var imponerende at de sitter der hver dag i den intense stanken og varmen. Man merker at Kambodsja er et mye fattigere land enn nabolandene, og at folk her er mer desperat etter penger. Skolegang er gratis her i Kambodsja, men mange av foreldrene har barna og jobbe istedet for aa ha dem paa skolen, saa derfor boer man absolutt ikke kjoepe eller gi noe penger til barna som gaar rundt og tigger eller selger ulike ting. Da blir de oppfordret til aa vaere borte fra skolen og fortsette livet som foreldrene lever. Det finnes heller mange andre maater aa stoette de paa, noe vi har faatt muligheten til aa gjoere ved a gi penger og kjoepe hjemmelagde ting (vesker, t-skjorter, boeker etc.) til et senter for gatebarn og deres foreldre. Veldig fint.


En av fruktdamene paa markedet

Vi har bare vaert i Kambodsja i fem, snart seks dager, men har faatt mange inntrykk og lart mye bare paa disse dagene. Selv om de fleste lever et hardt liv og virkelig sliter for aa faa dagen og livet til aa gaa rundt, er de fleste veldig glade og fornoyde. De smiler til deg paa gata og toyser og ler. Folket er her, som i Laos, veldig avslappet. De er ogsaa VELDIG flinke til aa bruke overdrivende adjektiv og ord om hvor bra alt er her (kanskje for aa legge litt skjul paa alt det daarlige). Utenfor alle butikker og restauranter er alt AMAZING (eks paa en restaurant: Amazing and fantastic restaurant. The best dinner in town. Ubelivable prices!), SUPERHAPPY, UNBELIVABLE, FANTASTIC, AWSOME og ikke minst; ULTRA CLEAN. Vi vasket klaer der alt skulle vaere AMAZING OG ULTRA CLEAN, men endte opp med oedelagte, flekkete og fargede singletter. Skikkelig ULTRA CLEAN. Vi drar inn i Vietnam i morgen, og skal vaere der i ca 2 uker, foer vi fire splittes. Jeg og Cam flyr til Hong Kong og deretter til Afrika, og Nina og Kriostin drar tilbake til Thailand. Tiden gaar fort, har bare noen uker igjen i Asia.. Hjelpes.

Ups, vi er i Kambodsja!

Da var vi plutselig i Kambodsja, noe som i utgangspunktet aldri var planen. Planen vaar var aa vaere ganske lenge i Laos, men siden det var nyttaar der (i 4 dager!) steg prisene til himmels og alle type utflukter, bussruter og turer ble avlyst. Vi var altsaa stuck med aa gjoere ingenting i mange dager. Derfor fant vi ut at vi heller skulle bestille oss flybilletter til Vietnam og vaere der litt lengere enn foerst bestemt. Vi oppsoekte et kontor der de solgte flybilletter og skrankedama sjekket prisene til Hanoi og andre byer i Vietnam.. Mens vi da sitter der kommer vi paa den eksellente ideen om aa heller dra til Kambodsja, naermere til Siam Reap! Vi noelte ikke og bestilte flybilletter dit, og etter et par dager med litt venting, et kansellert fly pga av taake og en ekstra natt i Laos (gratis overnatting paa luksushotell betalt av flyselskapet), floey vi avsted- paa min bursdag- til Kambodsja! Lenge leve impulisviteten!

Naa har vi vaert i den lille byen helt nord i Kamodsja, Siem Reap, i to dager. Vi sjekket inn paa et gjestehus her kalt Europeean Guest House, et gjestehus som drives av bl.a. ei norsk jente ved navn Siri fra Norge. Det som er morsomt er at noen bekjente fra Tromsoe som vi visste reiste rundt her i Asia, ogsaa skulle komme til Siam Reap samme dag, og tilfeldigvis bo paa samme gjestehus. De kom litt senere enn oss, saa etter det har vi stort sett hengt sammen med dem. Utrolig trivelig!! Alt er saa tilfeldig, og det er det jeg elsker med denne tilvaerelsen.


Angkor Wat, verdens stoerste religioese bygning!

Vi har foett hoere at Siem Reap er en litt annerledes by fra resten av Kambodsja, for folket her er ikke riktig saa fattig som resten av landet. Kambodsja er fattig! Dette er pga Angkor, et omraade bestaande av hundrevis av templer bygd for rundt 1500 aar siden, og ikke minst det store tempelet Angkor Wat, som er verdens stoerste religioese bygning! Derfor tjener de litt mer her pga av turistnaeringen. Aa vaere i Siem Reap uten aa besoeke Angkor Wat og de andre templene boer ikke vaere mulig, saa dagen etter at vi kom dro jeg, Camilla , Nina og Kristin grytidlig (kl 05.00!) til Ankor Wat for aa se soloppgangen der og senere besoeke noen av de andre templene (maa velge ut noen, kan ikke besoeke alle!). Angkor Wat var enormt stort! Har nesten ikke ord. Alt var bygd av mur og stein, og steinene og veggene var innrisset med ulike religiose figurer fra ulike religioner, avhengig fra hvilket tempel du besoekte. Det som er fascinerende er at disse templene er bygd for rundt 1500 aar siden, og at noen kan bygge templer som dette uten de ressurser vi har i dag er utrolig. Det er ogsaa fascinerende at de enda staar oppreist den dag i dag, baade pga at de er saa gamle, men ogsaa pga alle de krigene om har foregaatt i dette landet siden den tid og alle de regimene som har styrt og hersket (der religion var forbudt under noen regimer- Pol Pot).
Man kunne kjoepe baade dagspass og tre-dagers pass for aa se Ankor-templene(det er mange!!). Vi bestemte oss for dagspass i foersteomgang, og det var vi veldig glad for utover dagen. Etter aa ha gaatt i 8 timer siden kl 5 om morgenen i over 40 varmegrader i skyggen og sikkert 60 i sola blir du ganske trett, sliten og tempelblind! Bare for aa nevne det saa er det varmere i Kambodsja enn i noen andre land i Soer-Oest Asia, og vi besoeker den varmeste maaneden i aaret her, nemlig April! Vi holder konstant paa aa svette bort og vi drikker sikkert 7 flasker med vann om dagen for aa ikke bli dehydrert. Jeg har aldri foer svettet saa mye i hele mitt liv som jeg har gjort de siste dagene. Saa det er foerst naa jeg virkelig har forstaatt uttrykket "aa renne bort," for det er akkurat det vi gjoer. Paa toppen av det hele har jeg og Camilla et rom uten aircondition, bare med vifte.. Saa langt har vifte vaert vaar beste venn, men her er man avhengig av aircon. Ikke nok med det har stroemmen gaatt i hele byen to netter paa rad. Altsaa, saa ligger vi der, i et rom med 30 varmegrader uten vifte eller aircondition og holder paa og ja, rett og slett renne bort! Helt for jeavlig der og da, men litt komisk aa tenke paa etterpaa.

I dag suser jeg, Camilla, Nina og Kristin videre fra Siem Reap til Sihanouk Ville helt soer i landet, for aa nyte litt strandliv- noe som det har vaert veldig lite av de siste ukene. Tar en nattbuss dit som visstnok skal vaere VIP. Av erfaring har saa vet vi at naar man bestiller VIP her i Asia er det ingen standard som settes, og heller ingen garanti for at det er VIP man ender opp med. Man kan vaere heldig aa faa en buss med aircondition og myke seter, eller aa havne paa en buss eller minivan overfylt med folk sittende i midtgangen, uten aircon og noen former for aa lene setet bakover. Veisystemet her er etter ryktene heller ikke saa veldig godt utviklet, saa jeg regner med det blir en humpete busstur med lite soevn. Men det gaar fint, er blitt ganske vant med daarlig standard og daarlige veier. Saa lenge jeg slipper aa sitte paa en krakk i midtgangen og svette bort uten noe luftesystem i 11 timer, er jeg fornoyd.

Ps. Har problemer med aa laste opp bilder nok en gang, saa dere faar noeye dere med mine flotte og fine ord denne gangen ogsaa! Bedre enn ingenting, right?

Bading med elefanter i Luang Prabang

I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg likte Laos, men jeg har ombestemt meg siden da.. Jeg rett og slett elsker Laos! Laos er et helt fantastisk land, med en natur og kultur som nesten ikke kan beskrives med ord. Vi har de siste dagene vaert i byen Luang Prabang som ligger ganske langt nord i landet. Luang Prabang er en by som er noe helt for seg selv, og det er ikke for ingenting at den er paa UNESCOs verdensarvliste. Alle husene i byen er smaa og har en fransk stil som henger igjen etter den franske kolonitiden. Det er ogsaa den byen i Laos med flest templer og man finner et tempel omtrent hver 500 m. Byen er utrolig sjarmerende og gatene ned mot Mekong River er full av rosebusker og pene traer med blomstrer paa. Noe man heller ikke boer gaa glipp av her er nattmarkdet, som har helt utrolig mye fint aa by paa- alt fra malerier, smykker og toefler til pengpunger, lamper og sjal. Det naermer seg ogsaa nyttaar her i Laos, noe de feirer i 4 dager, og noen dager foer feiringa starter er det tradisjon aa kaste vann paa alle som gaar forbi i gatene. Det er ikke alltid like hyggelig og faa boetter paa boetter med vann over seg, men barna har det goey, og jeg er sikker paa et jeg ogsa hadde hatt det like morsomt om jeg var barn og fikk lov aa kaste vann paa alle og enhver! Ellers fylles byen opp med folk siden det naermer seg nyttaar, og prisene stiger til vaers. Folk danser i gatene, og sist i dag red det store pyntede elefanter gjennom gatene.

Siden vi kom hit har vi som vanlig proevd aa gjoere det meste ut av dagen, og fylle den med spennende og begivenhetsrike aktiviteter. En av dagene dro vi til et fossefall som vi hadde hoert skulle vaere utrolig fint, Koung Si Waterfall.. Og tro meg naar jeg sier dette: det var helt fantastisk! Jeg har aldri foer sett noe liknende, og jeg har sett mange fossefall i mitt liv, men dette var den fineste jeg noen gang har sett! Elva var lang, med fossefall paa fossefall, der elva hadde laget naturlige svoemmebasseng, foer det kom et nytt fossefall som foerte til et nytt og fint svoemmebasseng. Man kunne bade i alle disse naturlige bassengene, hoppe fra fossefallene og slenge seg med tau ut i vannet. Dette gjorde vi selvfoelgelig, og det var utrolig goey aa hoppe fra alle de fossefallene og rett ned i dypt vann! Var ogsaa en helt fantastisk foelelse aa sitte paa en stein i en varm og behagelig foss og kjenne vannet sprute ned i haaret paa deg. Vi var der i flere timer og koste oss til det nesten boblet over av lykke inne i oss. Det gaar ikke ann aa beskrive fossen med ord saa jeg legger heller ut noen bilder fra det, saa skjoenner dere iallfall litt hva jeg mener.

Dagen etter aa ha vaert i fossefallet bestemte vi oss for aa gjoere noe vi aldri foer hadde gjort (har blitt mye av det den siste mnd). Vi dro til noe som heter Elephant Village, der de har reddet elefanter fra doeden; enten ved aa sulte ihjel, bli jaktet paa eller aa bli brukt til type slavearbeid. Naa er det heldigvis innfoert en lov mot jakting paa elefanter i Laos. Her tar de vare paa elefantene og alle elefantene har en mahout til aa passe paa dem. En mahout er en elefantpasser som gjennom generasjoner har passet paa og hatt hver sin elefant her i Laos. De laerer dem ulike ting, gir dem mat, vann og trygghet. Elefantene adlyer mahouten naar de gir dem instrukjsoner, og det tar normalt 3 mnd aa bli en mahout. Det vi skulle laere denne dagen var bl.a hvordan det var aa vaere en mahout. Vi laerte aa gi elefantene instruksjoner, og de adloed oss. Vi red paa elefantene, foerst i en type stol, men etter hvert som vi ble trygge paa de fikk vi ri paa nakken uten stol, slik mahoutee gjoer. Det var en helt utrolig oppevelse, aa sitte oppe paa en elefantrygg helt alene (mahouten var like i naerheten i tilfelle noe skulle skje), og styre den dit den skulle gaa. Vi fikk matet dem (de elsker bananer og sukkerpinner!), og paa slutten av dagen fikk vi bade med dem i elva, paa vaar egen elefant! Det aa baade, aa sitte oppe paa en elefantrygg midt ute paa elva, svoemme med den, leke med den, vaske den, var en helt fantastisk opplevelse! Jeg har aldri foer opplevd noe saa unikt foer, og var nesten paa graaten etterpaa fordi det var saa fint og morsomt. Vi var flere elefanter og mennesker ute i vannet samtidig, og mahouten som jeg hadde med meg fikk elefanten til aa dukke under vann opptil flere ganger, og jeg forsvant under vann med elefanten. Jeg og Camilla lo og lo, og sprutet vann paa mahoutene og paa hverandre. Vi vasket elefantene og stod oppe paa og hoppet ned fra elefantryggen! Det er definitivt den mest spesielle og fascinerende opplevelsen jeg har hatt saa langt i livet mitt! Jeg ble saa utrolig fascinert av disse store dyrene, og hvor kloke, intelligente og ikke minst snille de er! Du foeler deg saa bitte liten ved siden av disse store dyrene, men naar du skjoenner hvor gode de er har du bare lyst a klemme dem hele tiden.. En fantastisk opplevelse!!!


Bader med elefantene!

De siste dagene har vaert helt overveldende paa meg, og jeg og Camilla her funnet ut at vi naermest lever i en klisje fordi vi har det saa bra! Laos er noe helt spesilet og jeg elsker dette landet! Om noen tenker tanken aa dra til Laos, du trenger ikke vurdere det en gang: DRA!!

PS!! Internett er helt sykt tregt her, saa det tar aar og dager for aa laste opp noen stakkarslige bilder (har ventet i over en time naa!), saa bilder faar komme en annen gang naar internett er raskere og jeg har mer taalmodighet. Jeg holder paa a klikke innvendig naa. Camilla har faatt lagt ut bilder av en eller annen merkelig grunn, saa dere kan gaa paa hennes blogg. Har faatt lastet opp ett bilde, og faar ikke til aa laste opp flere. Enjoy the one and only.

Tubing i Vang Vieng

Etter en helt forferdelig busstur (en overfylt minivan uten aircondition!), der vi naermest holdt paa aa doe av heteslag, er vi naa i den lille landsbyen Vang Vieng 3 timer nord for Vientiane. Naturen og landskapet her er helt fantastisk! Landsbyen ligger rett ved elva Nam Song. Paa andre siden av elva er det runde hoye fjell som staar rett opp fra bakken, og jeg foeler at jeg er ganske naert det man kan kalle evntyrland (nok en gang)! Naar vi foerst kom hit tok vi oss litt tid til aa bli kjent med omraadet, og vi gikk langs elva for aa ta noen bilder og bare slappe av langs elvekanten.. Vannet er varmt og det virker som om alle barna drar ned til elvekanten etter skoletid for aa bade, for der var mange smaa og soete barn som lekte og hadde det goey i vannet. Folket her virker veldig avslappet til livet, og det liker jeg!

Vang Vieng er kjent for sin tubing, dvs aa flyte paa baderinger ca 3 km ned elva. Man kan ikke dra fra Vang Vieng uten aa ha gjoert dette, saa dagen etter vi kom leide vi oss hver vaar badering, suste 3 km opp med en tuk-tuk der startpunktet er, og etter det var det bare aa flyte ned langs elva. Langs elva ligger det mange barer og restauranter som man kan dra innom, og jo lenger ut paa dagen du drar dit, jo flere folk kommer. Barene fylles opp og man har det ganske saa goy ved elva! Man kan ogsaa slenge seg ut med tau i elva, fra et taarn 10 m over vannet, og skli ned i sklier rett ut i vannet. Vi ble automatisk hengende med en gruppe folk fra alle typer nasjoner, som vi lunsjet og tubet ned ca hele elva med. Det var helt utrolig deilig aa bare ligge i en badering en hel dag, slappe av, og etterhvert padle litt naar elva ble for rolig. Begynnelsen var vel egentlig best, foer naar man har padlet i en badering i 4 timer, og man enda har 2 km igjen aa padle begynner man naturlig nok aa bli litt lei og ganske saa sliten i overarmene. Vi brukt cae 6 timer tilsammen paa 3 km. Men det var en goey opplevelse og vi fikk sett mye! En veldig bra dag!


Robert og Sandra fra Sverige, pluss Camilla.. Pause etter aa ha kommet halvveis ned elva med baderingen


I dag har ogsaa vaert en helt super dag! Vi startet dagen med aa kjoere opp til en vanngrotte langt inne i fjellet med 8 andre backpackere. Og ja, vi skulle inn i denne vanngrotta! Vannet var ganske dypt der, noen steder 4-5 m, saa vi maatte nok en gang opp i baderingen og padle inn i grotta. Grotta var helt enormt lang og ganske stor til aa vaere en grotte, og vi padlet og delvis gikk i vannet der det var grunt i sikkert 45 min foer vi kom helt inn. Det var en fin grotte, men jeg hadde aldri dratt inn der alene, ettersom jeg verken er saa glad i dypt vann eller moerket. Etter aa ha spist lunsj utenfor grotta, dro vi videre til en annen grotte kalt "Elephant Cave." Dette var bare en vanlig grotte, ikke vanngrotte. Foer, naar det var mange elefanter i Laos, brukte de aa komme a bade og avkjoele seg her, men siden 1960 har buddahene brukt grotta for a tilbe Buddah. Naa er det altsaa en type tempel-grotte med en stor og fornoyd Buddah smilende helt innerst i den.


Camilla flytende paa tube utenfor grotta vi var inne i.


Disse grottene befant seg ca 15 km fra Vang Vieng, og faar aa komme oss tilbake skulle vi padle i kajakk ned Nam Song River, noe som var en helt ny opplevelse for meg. Har kun padlet i kano, men kajakk var faktsik enklere og morsommere. Jeg satt bakerst i kajakken, og den bakerste maa styre og svinge kajakken, noe jeg foerst syntes var daarlig ide. Men etter noen stryk ned leva var teknikken inne, og superteamet Belle og Cam brillierte de 10 km ned til Vang Vieng i en super fart og med en teknikk uten like! Det maa sies at "vi" noen gang var litt uheldige og styrte kanoen i feil omraade. Men litt action maa man jo ha, ikke sant? Paa veien ned stoppet vi innom en restaurant/ bar langs elva og der kunne man spille gjoermevolleyball! Vi og retsen av gjengen vi padlet med kastet oss ut i det, og det skal sies at vi ikke var de reneste og peneste i omraadet etter den kampen! Noen steder var gjoerma veldig dyp, og det var glatt, saa noen fall, plask, gjoermesprut og latterkramper hoerte med til kampen!



I kajakken nedover Nam Song!


Jeg, saerdeles fornoyd etter en match med gjoermevolleyball!

Alt i alt synes jeg Vang Vieng er utrolig flott saa langt! Naar vi padlet ned elva i dag fikk vi virkelig sett de vakre fjellene og den enestaaende naturen! Overalt langs elva her er det Lao innbyggere, baade gamle og unge, som fisker fisk og plukker elvealger med straahatter paa hodet og et lite smil om munnviken. Jeg liker Laos!

Laos baby!

Da har vi forlatt Thailand med dens vakre oyer, strender og vennlige folkeslag og dratt inn i Laos, som ligger nord-oest for Thailand. Grunnen til at vi maatte dra var fordi turistvisumet vaart i Thailand gikk ut den 3. april, og for ikke aa maatte betale noe ekstra var det enkleste og forflytte oss til neste land. Det var en lang reise hit. Vi forlot Koh Tao med en nattbaat, noe som mer lignet et lasteskip stappet med flyktninger enn en baat med reisende. Etter en lang baattur kom vi til fastlandet der vi skulle ta en 9 timers lang busstur opp til Bangkok, noe som ble forlenget til 12 timer pga motorstopp og airconditionproblemer langt ute i ingenmannsland. En overfylt buss uten aircondition er ikke til aa overleve her. Vel fremme i Bangkok visste ikke vi helt hva vi skulle ta oss til, saa istedet for aa bli en natt (som var planen aller foerst) dro vi rett til togstasjonen for aa finne ut om det gikk noen form for natttog til Laos sin grensestasjon- og det gjorde det! Vi kjoerte forresten gjennom demonstrasjonsomraadene i noen av Bangkoks gater.. Var mange mennesker med rode skjorter, mye politi, men ingen drama. Var nesten litt skuffet.

Paa toget til Laos som skulle ta 13 timer fikk vi vaar egen seng, og alt var bare luksus. Sov som en nyfoedt baby hele veien til Laos og etter en tilsammen 36 timers(!) lang reise fra Koh Tao i Thailand til Vientiane i Laos, var jeg faktisk uthvilt og foelte meg paa topp!
Hovedstaden Vientiane er en knoettliten by sammenlignet med mange av de byene vi har vaert i saa langt, i hvertfall til aa vaere en hovedstad. Det bor ca 200.000 mennesker her, og hovedgata kunne vaert hvilken som helst liten gate i hvilken som helst liten landsby. Byen har likevel sin sjarm der den ligger fint til ved Mekong River og har mange fine cafeer og markeder. Menneskene her er ogsaa trivelige og imoetekommende og ikke saa slitsomme og paatrengende som mange i Thailand til tider kan vaere. Vi har bare vaert en natt her, men har faatt sett den store hovedattraksjonen i Vientiane, nemlig Buddha Park. Vi hadde feilberegnet hvor langt det egentlig var til denne Buddah-parken, saa vi trodde at den beste maaten aa komme oss dit var aa ta en liten tuk-tuk. En tuk-tuk er en type motorsykkeltaxi du finner overalt i disse landene. Vi skjoente fort at dette ikke var det smarteste valget av oss, ettersom tuk-tuken kjoerte i max 30 km/t og vi satt og humpet i en evighet for aa komme oss dit. Vel fremme moette hundrevis av buddhaer oss i alle slags stoerrelser og fasonger. Ganske imponerende, men vi ble raskt mettet og humpet etter litt tilbake til sentrum med den lille tuk-tuken.. Morsom tur.


En av de hundre buddahene!


Meg i Buddah-parken



Vi har raskt faatt hoere at Vientiane ikke er Laos, i den forstand at det ekte Laos finner du helt nord eller helt soer i landet. Det er der du finner folket, maten, naturen og kulturen! Saa i morgen suser vi lenger nord mot Vang Vieng og deretter mot Luang Phabang. Naturen i nord skal vaere storslaatt, saa jeg ser veldig frem til det!