Endelig vår... og eksamensperiode.

Jeg sitter og ser ut av vinduet. Himmelen er knallblå og sola skinner om kapp med den selvlysende huden min. Jeg stakk nesen min ut av døra tidlgere, så jeg vet temperaturen er ca pluss 20. Det er endelig vår! Itunes spiller Josè Gonzàlez med Heartbeats (som jeg forresten skal på konsert med førstkommende fredag, gleder meg!), og kapittel 6 i biologiboka ligger og gliser rett framfor meg. Det som er helt ufattelig kjipt med at det endelig er vår er at mestparten av tiden når sola skinner må tilbringes på en stygg, grå, trang og trist lesesal på Dragvoll! Lesesal og 20 varmegrader inkl. sol samsvarer ikke. Derfor har jeg tatt en ny vri denne flotte søndagen.. Jeg skal nemlig lese ute! Da får jeg gjort to ting samtidig, twice at once, og dermed løst min kognitive dissonans. Om kvaliteten på lesinga blir like bra som på lesesalen er en helt annen sak.. Jeg får iallfall vært ute! Yes, ønsk meg lykke til.

Hurra for påskekyllingen!

Da var påska endelig kommet, og jeg sitter godt plantet hjemme i godstolen til min kjære pappa. Varme i peisen, et kjøleskap fylt til randen med et stort utvalg av himmelens godsaker og en hvilepuls på 52 og ikke 95, gjør at jeg slapper maksimalt av. Påskesola ligger og ulmer, og er forhåpentligvis klar til å vise sitt skinnende ansikt nokså tidlig i morgen. Skiene står klare og gleder seg til å få ett par meget ivrige bein på seg i løpet av morgendagen. Sekken er pakket, og kvikklunsjen ligger klar i ytterste lomme, slik at nødprovianten skal være lett tilgjengelig. Planen i år er ikke å gå runden rundt huset, slik som jeg har gjort et par ganger tidligere (vel og merke i min "JEG HATER SKI"-periode), da jeg faktisk tok på meg skiene kun for å si at jeg også hadde gått på ski i påska. Dette året gjør jeg det med reinspikket glede. Og nå er jeg ikke sarkastisk!

I morgen er det altså ut på tur, aldri sur! Jeg gleder meg. Det må nevnes at håpet er høyt om å treffe den o store påskeharen og denne livlige, gule påskekyllingen på min ferd! I hver butikk jeg har vandret gjennom i ukene før påske har denne gule skapningen møtt blikket mitt, og jeg begynner nesten å undre på om denne, denne lille gule påskekyllingen, er grunnen til at vi feirer påske. På hvor mange servietter finner vi bilde av Jesus på korset? I hvor mange butikker blir vi møtt av en plakat av Jesu ansikt, hvor en snakkeboble sier "GOD PÅSKE!" For all del, jeg elsker påskekyllinger, og personlig foretrekker jeg påskekyllingen framfor noe annet. Om påskekyllingen ikke hadde eksistert, da hadde vel heller ikke Freias påskeegg stått og glist framfor meg i dette øyeblikk? Hurra for påskekyllingen, sier jeg!