Sihanoukville, Kambodsja

Flotte reisepartnere

To backpackere har naa blitt til fire den siste uka, og slik fortsetter det to uker fremover. Nina, egentlig fra Sverige men bor i Tromsoe, og Kristin fra Tromsoe har sloett foelge med oss her i Kambodsja, og skal ogsaa reise med oss videre inn i Vietnam. Siden siste blogginnlegg har vi alle beveget oss fra nord i landet til kysten i soer, naermere Sihanoukville. Foer jeg skal si litt om Kambodsja og byen her, maa jeg foerst fortelle om bussturen ned hit, som skulle ta 12 timer tilsammen. Vi hadde, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, bestilt VIP nattbuss fra Siem Reap til Sihanoukville, og da ble vi lovet skikkelig VIP altsaa. Vi kom til busstasjonen ganske tidlig, og fikk satt oss paa setene som tydeligvis var booket paa forhaand. Bussen var helt okei med aircondition og et sete man kunne lene bakover, om du ser bort fra at de foerste to timene bestod av Kambodsjisk karaoke-tv/musikk. Allerede foer vi startet var det noe problemer med dobbelbooking, saa 4 personer maatte enten forlate bussen eller sitte i midtgangen, fordi noen andre skulle ha deres plasser. Aaa sitte i midtgangen i 12 timer midt paa natta er ikke akkurat dream situation, saa etter mye om og men forlot de bussen. Vi startet og kjoere bussen, og jeg, vant med motorer som jeg har blitt etter aa ha jobbet et halvt aar med biler, skjoente raskt at noe var galt med motoren til bussen, for bussen hoppet liksom litt freomover mens den kjoerte. Bare litt, saa jeg tenkte ikke saa mye paa det, og puttet musikk i oerene foer jeg litt senere sovnet. Plutselig vaakner jeg med at bussen stopper opp og aircondidtion skrur seg av. Bussen piper og vi staar midt ute i intet i moerke natta. Busssjoforen faar fikset motoren (tror vi) med litt hjelp av noen medpassasjerer, og vi kjoerer videre. Bussen hopper, dunker og lager lyder, og nok en gang stopper den opp. Aircondition skrur seg av og vi holder paa aa svette bort! Slik holder vi paa i sikkert over to timer: vi kjoerer, stopper opp, tar pause, kjoerer 800 m i 30 km/t, stoper opp, bussen piper, de fikser det, vi humper videre, bussen stopper igjen, vi svetter bort inne i bussen osv osv. Til slutt kommer den "sjokkerende" informasjonen om at bussen er oedalgt. Surprise liksom. Det kom heldigvis en ny buss og plukket oss opp som faktisk var skikkelig VIP, og som duret i en sinnsyk fart til Sihanoukville. Jeg og Camilla sov hele turen hit, mens vaare to medreisende, Nina og Kristin, ble holdt vaaken av at sjofoeren tutet ca hvert trettiende sekund (de tuter hver gang de moeter en bil, hver gang de havner bak en bil, rundt hver en svingm, hver gang de kjoerer fobi en noen. De tuter her ved ALLE anledninger). Vi har alle kommet frem til hvorfor denne bussturen gikk som den gikk (og forsaavidt alt annet negativt som skjer): Nina var saa uheldig aa spytte i et tempel i Siem Reap. Og ikke et hvilket som helst tempel, men verdens stoerste liksom. KARMA, folkens, KARMA.


Mye soeppel i gatene her...

Det foerste som moeter oss i Sihanoukville er soeppel, masse soeppel. I tillegg regnet det, saa sopelet floet liksom i gatene. Vi fant oss et gjestehus med aircondition denne gang ganske naert en strand som visstnok skulle vare veldig populaer (Seredipity Beach). Etter aa ha sjekket inn og spist en ganske toerr frokost, skulle vi utforske omraadet. Noen sier at Sihanoukville, og generelt den korte kyststrekningen i Kambodsja, er i ferd med aa bli det nye Thailand, men her kan jeg si at de enda har mye igjen aa hente. Denne stranden var full av soeppel og overfylt av lokale som feiret nyttaar, saa vi fant ut at vi skulle forflytte oss til en annen strand kalt Victory Beach neste natt. Der fant vi et gjestehus der vi alle fire deler ett rom og betaler 14 US dollar tilsammen. 3,5 dollar hver, altsaa ingenting! Her bruker de forresten to mynteenheter om hverandre: Amerikanske Dollar og Kambodsjisk Riel. Man blir ganske fort vant til det, og det fungerer fint.


Victory Beach i Sihanoukville.


Nina (Cam i bakgrunnen) rett ovenfor vaart foerste gjestehus her. Gatene er ikke alltid like fine..

Siden vi kom hit har vi slappet mye av og ligget paa standen. Victory beach er veldig fin, med lite soeppel og lite folk. Vi var og gikk paa et veldig stort marked her der de solgte klaer, sko, smykker og mat omhverandre. Matmarkedet var helt enormt stort, og der jobbet baade barn og eldre.. Alle luktene av kokt og stekt fisk (de hadde levende ogsaa), frosker, snegler, larver, stekte kyllingnegler og all slags frukt og groennsaker inkl. alle fluene som svirret opp i dette, gjorde meg nesten litt svimmel, saa vi brukte ikke saa altfor lang tid der inne. Fikk mange inntrykk bare av aa gaa rundt der og syntes det var imponerende at de sitter der hver dag i den intense stanken og varmen. Man merker at Kambodsja er et mye fattigere land enn nabolandene, og at folk her er mer desperat etter penger. Skolegang er gratis her i Kambodsja, men mange av foreldrene har barna og jobbe istedet for aa ha dem paa skolen, saa derfor boer man absolutt ikke kjoepe eller gi noe penger til barna som gaar rundt og tigger eller selger ulike ting. Da blir de oppfordret til aa vaere borte fra skolen og fortsette livet som foreldrene lever. Det finnes heller mange andre maater aa stoette de paa, noe vi har faatt muligheten til aa gjoere ved a gi penger og kjoepe hjemmelagde ting (vesker, t-skjorter, boeker etc.) til et senter for gatebarn og deres foreldre. Veldig fint.


En av fruktdamene paa markedet

Vi har bare vaert i Kambodsja i fem, snart seks dager, men har faatt mange inntrykk og lart mye bare paa disse dagene. Selv om de fleste lever et hardt liv og virkelig sliter for aa faa dagen og livet til aa gaa rundt, er de fleste veldig glade og fornoyde. De smiler til deg paa gata og toyser og ler. Folket er her, som i Laos, veldig avslappet. De er ogsaa VELDIG flinke til aa bruke overdrivende adjektiv og ord om hvor bra alt er her (kanskje for aa legge litt skjul paa alt det daarlige). Utenfor alle butikker og restauranter er alt AMAZING (eks paa en restaurant: Amazing and fantastic restaurant. The best dinner in town. Ubelivable prices!), SUPERHAPPY, UNBELIVABLE, FANTASTIC, AWSOME og ikke minst; ULTRA CLEAN. Vi vasket klaer der alt skulle vaere AMAZING OG ULTRA CLEAN, men endte opp med oedelagte, flekkete og fargede singletter. Skikkelig ULTRA CLEAN. Vi drar inn i Vietnam i morgen, og skal vaere der i ca 2 uker, foer vi fire splittes. Jeg og Cam flyr til Hong Kong og deretter til Afrika, og Nina og Kriostin drar tilbake til Thailand. Tiden gaar fort, har bare noen uker igjen i Asia.. Hjelpes.