Ufrivillig jungelvandring i Ha Long Bay

Da var vi kommet i land etter tre fantastiske dager paa baat ute i vakre Ha Long Bay. Ha Long Bay ligger ved kysten helt nord i Vietnam og bestaar av tusenvis av oyer, baade store og smaa, som strekker seg som enorme fjell rett opp av havet. Ha Long Bay er saa unikt og har derfor faatt sin velfortente plass paa UNESCOs verdensarvliste. Dette er faktisk den fjerde plassen vi besoeker som ligger paa UNESCOs liste (Luang Prabang, Angkor Wat, Hoi An og naa dette), og det er jo litt kult. Vi fant ut vi skulle nyte litt luksus naar vi foerst skulle ut paa havet og slo like godt til med den beste og dyreste turen paa en av de mest ekslusive baatene- Marguerite Boat, som har rom for 22 passasjerer. Fornoyde og glade satte vi seil og dro ut til de helt unike oyene som strekker seg over et ganske saa stort omraade.. Rommene paa baaten var meget fine, og maten var eksepsjonelt god! Vi ble stort sett servert sjoemat i loepet av de tre dagene paa baaten, og vi spiste alt fra fersk krabbe, reker og blekksprut til ulike fisk og skjell. Veldig spennende med saa mye ny sjoemat paa en gang, som jeg aldri har smakt foer.. Og jeg elsker sjoemat!

Foerste dagen hadde vi et helt fantastisk vaer; solen skinte, himmelen var skyfri og temperaturen var verken for kald eller for varm- akkurat passelig. Vi brukte den foerste dagen paa aa gaa i en stor grotte kalt Amazing Cave, som ligger hoyt oppe inne i en av oyene som stikker opp fra havet. Grotta var enorm stor, men var veldig tilgjort og tilpasset turister, med elektrisk(!) lys paa innsiden, saa det oedela litt. Jeg er fan av det mer uberoerte og naturlige. Etter dette fikk vi padle rundt omkring oyene i kajakk, og vi koste oss veldig. Solnedgangen fra baaten var nydelig!

Dag 2 paa baaten skulle vise seg aa bli litt av et eventyr. Dette var ogsaa Camillas bursdag, saa vi gledet oss ekstra mye til en ny og spennende dag. Planen for denne dagen var aa kajakke, saa vi dro ut fra hovedbaaten med en litt mindre baat; vi fire, pluss et litt eldre australsk par og et amerikansk par som bor og jobber her i Vietnam. Vi hadde ogsaa vaar hyggelige guide med, som skulle kajakke med oss, pluss mannskapet om bord. Foerste stopp paa turen (det som ogsaa skulle vise seg aa vaere det siste med kajakk), var ved ei lang grotte vi skulle padle gjennom for saa aa komme til en helt nydelig lagune. Guiden vaar fortalte paa forhaand en liten og da litt morsom skrekkhistorie om et par som hadde blitt fanget midt inne i grotta fordi tidevannet hadde steget, og de maatte bli i kajakkene sine inne i grotta uten mat, vann og lys, i 12 timer foer tidevannet hadde gaatt ned igjen og de kunne proeve aa padle ut. Vel ombord i kajakkene padlet vi lykkelige inn i den moerke og svingete grotta. Det vi alle reagerte paa da var at vi naermest ble sugd inn i den med stroemmen, uten at vi trengte aa padle. Det var utrolig moerkt der, og stroemmen gjorde at vi krasjet inn i de skarpe veggene, og jeg og Camilla ble paa et punkt klemt fast inne i grotta. Helt overlykkelige over aa endelig komme oss ut i lyset igjen paa andre siden, ser vi at guiden vaar begynner aa bli ganske stressa. Jeg hadde ikke faatt med meg at dette var en lagune vi maatte padle tilbake samme veien, siden det var eneste vei ut derfra. Guiden ber oss aa padle inn i grotta igjen, i mot stroemmen som fosser ut av den, noe som etter mange forsoek viser seg aa vaere naermest umulig. Vi padlet alle for harde livet, men ikke om vi klarte aa komme oss inn i grotta igjen. Strommen var sterk, og vi floet bare tilbake igjen. Guiden vaar blir mer stresset og sier at vannet blir hoyere, og etter mange forsoek klarer guiden og det australske paret aa komme seg inn i grotta og tydeligvis ut paa andre siden, siden vi ikke saa noe til dem med det foerste. Vi andre er da stuck i lagunen og aner ikke hva som skjer og hva vi skal gjoere. Vi proever aa komme oss inn i grotta nok en gang, men vannet var blitt hoeyere og aarene vaare krasjer i taket og vi skjaerer oss opp paa armene i veggene. Etter mye om og men kommer vi oss litt inn i grotta, men plutselig kommer guiden vaar padlende med stroemmen tilbake fra andre siden i full fart og roper at vi maa komme oss ut av grotta saa raskt som mulig.. Vannet hadde steget saa mye at det ville vaere livsfarlig aa proeve aa komme oss i gjennom hele grotta. Den eneste muligheten for aa komme oss ut av lagunen var naa aa klatre over fjellene, gjennom en ubereoert jungel. Jeg var ganske skjelven etter aa ha krasjet et par ganger inne i grotta, og bare av opplevelsen aa vaere fanget i lagunen var litt ekkel. Det jeg tenkte mest paa var det paret som hadde blitt innestengt i grotta, og at det ikke var alle plasser der det ville vaere et luftrom om vannet skulle steget ordentlig hoeyt mens vi hadde vaert der.. Vi hadde ingen andre valg enn aa begynne aa klatre over fjellet, og smarte som vi hadde vaert hadde vi levnet skoene i baaten paa andre siden (siden guiden sa at det ikke ville bli behov for sko.. Jadda!!). Jeg hadde i tillegg kuttet opp foettene mine inne i grotta, i et forsoek paa a dytte kanoen gjennom den vaerste stroemmen. Saa barbeinte klatret vi opp, gjennom skog, lianer, maur og over sylskarpe steiner, og under roetter av traer og kvister som hadde laget en egen kvistjungel. Men glade og lystne paa eventyr som vi er, sang vi sanger og lo oss gjennom den 45 minutter gaaturen/ klatreturen vi hadde over til den trygge siden der baaten vaar, og der det australske paret ventet paa oss. Vi fant ut at det var en ganske spennede og morsom opplevelse, og at vi ikke ville vaert foruten den. Jungelturen var nesten det morsomste, siden den var helt uforberedt og ingen hadde noen gang foer gaatt der..

Dette var tydeligvis foerste gangen dette hadde skjedd, i hvertfall med vaar guide. Det er en dag jeg sent kommer til aa glemme, og jeg tror ikke Camilla kommer til aa glemme 22-aars dagen sin med det aller foerste. Vi maatte selvfoelgelig endre programmet vaart etter dette, siden kajakkene vaare var inne i lagunen, og vi dermed ikke kunne kajakke mer. Vi dro derfor til en annen grotte som skulle vaere ganske saa uberoert. Vi forsikret oss om at det ikke var eller kom til aa komme noe vann inn i grotta, foer vi satte beina vaare der.

Sumsummario var de tre dagene i Ha Long Bay en unik opplevelse, og vi levde gode dager i luksus. Naturen der er storslaatt og virkelig vakker. Naa er vi tilbake i travle Hanoi, og skal vaere her frem til vi fire splittes paa tirsdag: jeg og Camilla drar til Hong Kong, og Nina og Kristin drar tilbake til Thailand. Det blir litt trist aa splittes, men vi ser fram mot et nytt eventyr i Afrika om noen faa dager! Vi trives i Hanoi og lever livet her ganske rolig, sett bort fra at vi ofrer livet hver gang vi skal krysse en gate. Det eksisterer gangfelt, men det er ikke snakk om at noen ofrer en tanke om aa stoppe for deg. Jeg liker Hanoi, og jeg liker definitivt Vietnam!

Ps! Jeg faar ikke lastet opp bilder, ettersom jeg har faatt virus paa minnekortet mitt. Saa det blir dessvaerre lite bilder fremover..